lørdag 5. april 2014

På skattejakt i skogen | Utendørsaktivitet for barn

Det er ikke mye som skal til, for at en tur ut en helgeformiddag skal bli spennende 
for en som akkurat har fyllt fem. En eggekartong, noen bilder funnet på nettet, litt niste 
i sekken og så var vi klare for skattejakt i skogen. 



Vi jaktet etter det som var avbildet utenpå kartongen, og etterhvert som de små skattene ble funnet og lagt på plass, så snakket vi selvsagt om hva det var, lærte litt navn og
andre små natur-fakta som er greie å vite.


Plutselig hadde vi vært ute på tur nærmere halvannen time, uten et eneste spørsmål om når vi kunne snu og gå hjem, eller spørsmål om å finne en lekeplass. 
Vi la nesten ikke merke til det sure været vi har her i dag heller :)

Det blir nok flere slike årstids-tilpassede skattejakter i skogen, for poden syns det var moro! 
Jeg skal ikke ta æren for denne ideen - 
den fant jeg på pinterest, men det var enkelt å lage en slik oversikt. 

Dersom du vil kan du printe dem jeg har laget. Du finner to varianter under her. Bildene har jeg funnet på nettet - og "skattekartene" er kun til privat bruk. 

Trykk på teksten under "skattekartene" nedenfor for å printe dem - de passer til en eggekartong for 12 egg. Fortell meg gjerne hvis du bruker dem:)

Man kan ellers lage slike og bare krysse av for det man finner eller ser. 




.........................................................

Ha en fin helg! 

Kristin




tirsdag 26. november 2013

Til minne om pappa

Det er over et halvt år siden jeg skrev noe her på bloggen. Forrige innlegg postet jeg på kvelden på 17. mai. Da satt pappaen min i stua vår her på Østlandet. Ni dager etter 17. mai døde han på Haukeland sykehus i Bergen, natt til søndag 26. mai. Det er et halvt år siden i dag.  


Pappa måtte gi tapt for kreften under ett år etter at vi fikk vite at han var syk. Etter noen få dager på sykehuset i slutten av mai, der jeg og søsteren min var hos ham hver dag, så forstod vi hvilken vei det kom til å gå. Min søster sin familie kom, og søsken av ham kom innom på sykehuset.
Mine  to kjære kjørte fra østlandet tidlig lørdag morgen 25. mai , og pappa spurte etter dem mange ganger den formiddagen og ettermiddagen. Han ventet på Linus. Endelig kom det minste barnebarnet hans, og ga bestefaren en god kos, og pappa kunne endelig slappe av.


Han sa ha det til oss i det vi gikk ut av sykehusrommet slik at han kunne få ro til å hvile. Han la seg ned og sovnet. Den søvnen den kvelden ble til den siste søvnen, for den påfølgende natten døde han. Da var søsteren min og jeg sammen med ham.

Det har vært mye tanker og følelser den siste tiden. Sorgen er rar sånn. Den kommer og går som i bølgeskvulp. Plutselig velter den inn over deg som små krusninger på havet eller som store tidevannsbølger, fyller hodet ditt eller hele kroppen, slik at du nærmest lammes. Jeg tenker for det meste at jeg har vært heldig som har hatt to så fantastiske foreldre, og at det kunne vært verre, jeg kunne mistet dem så mye tidligere. Men av og til så har jeg bare lyst til å rope høyt, så alle hører meg, at dette er bare urettferdig, og det var så alt for tidlig at jeg skulle miste begge to.
For det kjennes på mange måter så veldig, veldig  tomt nå. Savnet er stort og det kjennes i kroppen.

I begravelsen til pappa holdt jeg minnetale som jeg skrev selv. Dersom du vil så kan du lese den her. Den er til minne om min kjære pappa, som betydde så uendelig mye for meg.


Kjære pappaen min

"Det var ikkje slik eg hadde tenkt det skulle gå," sa du til meg ein av dei siste dagane på sjukehuset. "Nei", svara eg, "ikkje me heller" og i mitt stille tenkte eg på sommaren for eit år sidandå me fekk vita at du var sjuk, på hausten og vinteren med den knalltøffe kreftbehandlinga og dei gode nyehetene me fekk på nyåret som førte med seg ein pause i behandlinga, og ikkje minst dei fantastiske resultata på testane dei tok. Ikkje minst tenkte eg på påska for berre to månader sidan. Me var saman på Eikong, og du koste deg med god mat og påskegodt. Du kom deg til og med ein tur opp på Eikanger åsen. Det var ein god påskeferie heime på Stølheim. 

Brått vart det heile snudd til noko me ikkje kunne rå over, og du sa det sjølv på denne måten: "Ein eller annan plass på vegen skjedde det noko me ikkje fekk gjort noko med", og du tenkte på vendinga sjukdomsforløpet tok. 


Så tok du handa mi og sa "Det er alltid for liten tid, det er alltid så mykje ein ikkje får gjort" medan du såg på meg. Pappa, hugs då på kva eg svara deg: "Tenk ikkje på alt du ikkje fekk gjort, men heller på alt du fekk gjort og på alt du var for oss rundt deg. Hugs det gode livet du hadde med mamma. Saman med ho gav du Kari og meg ein flott barndom i ein god heim med glede, varme og kjærlighet. Eg sat me deg der ved sjukehussenga og fortalte deg om kor inderleg heldige Kari og eg har vore som har hatt deg til far, og du smilte til desse orda. Me kunne ikkje bedt om ein bedre pappa. Du har aust av din kunnskap til oss, du har satt grenser og lært oss gode verdiar. Innimellom har me kanskje ikkje vore heilt enige, men trass krangler og stahet til ikkje å ville gje seg, hverken du eller eg, så har me aldri vore i tvil om at du har vore glad i oss, og at du alltid ville og ønskte det beste for oss. Du har alltid hatt tid og du har alltid stilt opp, hatt tid til leik, til alvor, til samtaler og ikkje minst til å lytte. 


Hugs også at eg snakka om fire barnebarn som har hatt verdens beste bestefar - ein tøysete, snill og tålmodig bestefar med glimt i auga og med ein peikefinger på lur, alltid etterfulgt av et smil. Ein bestefar som har lest, teikna, sunge, køyrt til tannlegen, henta i barnehagen, lagt på alle fire og leika med togbana og som har hjelpt med lekser når det var behov for det. 
Når du kom heim til oss etter Linus var født, så var det mange gonger me andre følte oss litt oversett når det kunne gå ti minutter før du helste poå oss. Du kasta deg inn i leiken med han før du hadde fått av deg på beina. Du har lært alle desse fire godt å kjenne og det var lett å sjå at du var veldig glad i dei alle. Desse fire saknar bestefaren sin no, for dei er er veldig glad i deg også. 


Eg sat på sjukehuset, haldt handa di og minna deg på alt det praktiske du har gjort i både min heim og i Kari din. Og eg la til at sjølv om svigersønene dine har eit par tommeltotter for mykje, så har Kari og eg gått i ein god skule, så me skal no framleis få ting gjort. Du dro på smilebandet og syntes det høyrtes bra ut. "Ja, no er det over til deko" sa du. 

Med denne fokus på alt du var og alt du har gjort, så går det gradvis opp for meg det tomrommet som vert etter deg no. For heile livet mitt har du vore der, stødig som ein bauta. Ein som har passa på så alt har gått bra og ting har ordna seg på eit vis til slutt. "No er det over til deko", sa du og det kjennes heilt uvirkeleg og vondt. Det er vasnkeleg å fatte med hovud, hjarte og kropp at me no skal tenne lys for både deg og mamma på hylla heime i stova, at me no skal planta blomer på ein grav for deg også. Det er vanskelg å forstå at det aldri meir er di stemme me får høyre når telefonen ringer, at me aldri meir skal kjenne handi di på vår fleire gonger, og at me ikkje skal skapa fleire gode minner saman.


Det gjekk altfor fort, og det gjekk absolutt ikkje slik me tenkte denne våren her. Eg er glad for staheten din og viljestyrken du hadde - den gav oss nokre ekstra dager saman på sjukehuset no i slutten av mai.
Dagar me hadde saman med deg, dagar me aldri vil gløyme. No seg me att og no har me berre minner, men me har gode minner og me har mange minner. Minner frå ferier, frå  turer og frå høgtider, men aller mest frå flotte og gode kvardager. Og desse skal me hugsa med latter og smil, og med prat. Og etterkvart skal me også hugsa dei utan tårer på kinna.


Eg kjenner meg sikker på at du føl med på oss i det me no skal til med, denne nye tida utan deg. Så kjære pappa, tenk ikkje på alt du ikkje fekk gjort, men heller på alt du var og alt du gav, for for Kari og meg har du vor pappaen vår - og ein pappa er heile verda. Så ha takk kjære pappa, no må du kvila i fred. Og du, så må du helsa masse til mamma fra oss. 


Og ein siste ting: Hugs også at eg kviskra i øyret ditt at eg er glad i deg. Eg vil aldri gløyme at du kviskra det same tilbake til meg."

(Minnetale fra begravelsen til pappa 5.juni 2013, bilder tatt over dei siste 4 åra)

 - Kristin -


fredag 17. mai 2013

Hipp hipp hurra | 17.mai 2013 | Nasjonaldag

Linus var på pletten klokken alt for tidlig i dag, og et par timer senere inntok vi 
deilig frokost hos et vennepar. Deretter ble det hurtig(gående) tog med flagg og trompet til torget,
 og deretter leker, is og pølser på skolen.  







En flott  dag med tradisjonelle leker som sekkeløp, tautrekking, fiskedam, potetløp,  litt grønske på knærne, noen isflekker på jakka, en liten regnskur og masse glade mennesker.
Det hele ble avsluttet med rømmegrøt og spekemat på et
17.mai dekket bord, med nyutsprungne hvitveis.




Håper dere alle har hatt en flott nasjonaldagsfeiring.

Kristin



mandag 8. april 2013

Hiv o hoi!! | Piratbursdag

Lørdag gikk Linus sin første, ordentlige barnebursdag av stabelen. Han er blitt 4 år og ble feiret av 9 andre, små piratkledde venner og 11 voksne.


Det hele ble avviklet i møtelokalene i blokka vår, der alle de små hadde gode plass til å boltre seg. 
Rommet var pyntet med hjemmesnekrede vimpler og ballonger. På hver stol hang det hodetørkle og ved tallerkenen lå det sortmalte kaleidoskop, som fungerte som bordkort og som flittig ble brukt som piratkikkert utover i bursdagen. 






Foruten pølsespising og sjørøverskip-kake, så ble det jakt på gjemte perlekjeder, forsøk på å sette fjæren i hatten på Den fryktløse kaptein Skjeggstubb (playmofiguren til Linus ble fotografert og blåst opp stort!), og blinkkast på en stabel blikkbokser. Alt sammen belønnet med sjokolademynt i gullpapir!  





Det hele ble avsluttet med skattejakt i de lange kjellergangene i blokka. I stummende mørke og med lommelykter i hånd, gikk 9 små pirater på jakt etter gullskatten, som bestod av sjokolademynter og esker formet som små gullbarrer med smurfedrops. 





Utsagn fra både små og store fortalte en litt sliten mamma og pappa etterpå at det hele hadde vært vellykket, og godt fornøyd lukket vi døra til møterommet, slengte beina på bordet og tok oppryddinga dagen etterpå. Hovedpersonen - Kaptein Linus den skjeggløse, var sliten og vel tilfreds etter dagen - og oppsummerte det hele med "Det er det beste jeg har hatt, mamma!!" 

Og det er det beste en mamma kan høre:)




Her kan du se innlegg fra
Linus sin 1-års dag.
Linus sin 2-års dag.
Linus sin 3-års dag.




........................................




Her på bloggen har det vært et laaaaangt opphold. Vi får se om dette innlegget blir roten til en ny
og aktiv periode her inne. Jeg er inne i mitt siste døgn i mitt andre opphold på Catosenteret siden i høst. 
Kropp og hode har det mye bedre, men ennå er det en del som skal falle på plass. 
Ønsker dere alle en fin uke - nyt sola dere som har mulighet - jeg har fått 
masse fregner i dag:)

Kristin





mandag 24. september 2012

Pause....på ubestemt tid

Denne sommeren og høsten har vært ganske så strevsom på mer enn en måte, så nå takker jeg for meg på denne bloggen for en liten stund....eller en lang stund...det vil tid, krefter, motivasjon og humør vise. 

Takk til alle dere som har fulgt meg gjennom 3 år, kommet med fine kommentarer og hyggelige hilsener. Det har gjort meg så glad, så glad!!

Dere som vil følge meg og glimt fra hverdagen vår videre, kan finne meg på Instagram under navnet vingesus_julebrus. 

Du kan også følge meg på F O T O B L O G G E N min - der kommer jeg til å legge ut bilder mer hyppig. Jeg setter enormt pris på å få en kommentar der inne. Akkurat nå kan du se bilder fra helgeturen vår til Köln på fotobloggen. 

Ønsker dere en fin høst - og så håper jeg vi sees på Instagram/Instagrid eller på Eikangerfoto

Kristin



søndag 23. september 2012

Photoshoot | Konfirmantfotografering

Her er et knippe bilder fra et fotooppdrag for litt siden. 
En skjønn og fotogen jente skulle ta konfirmantbilder og jeg fikk oppgaven. 

Flere bilder kan du se på F O T O B L O G G E N



Ha en flott høstdag alle sammen!

Kristin



torsdag 6. september 2012

Min høstpalett

Turkisfarger er fremdeles rådende i stua vår, og denne høsten sper jeg på med den mørkere varianten petrol. Sammen med bruntoner og ulike varianter av grått syns jeg det gir en lun høststemning.

Kongler og rådyr er hentet frem og sommerens gule innslag pakkes nok etterhvert bort.  
I vasen står grener med snøepler - og ute daler bladene i vindkastene. 
Jo, høsten er visst godt på vei, både ute og inne. 


 


Hvordan ser din høstpalett ut?

Ønsker deg en god septemberdag.

Kristin 

mandag 3. september 2012

Lune eplemuffins | Oppskrift | Og rehabilitering

 Epler og eplebakst hører høsten med - og en dårlig sommer til tross, høsten står for døren enten man vil eller ei, så da får man ta med seg de goder man kan. Her har det vært bursdagshelg for far i heimen, og i på søndag var det et lite kaffeslabberas med lune eplemuffins servert med is og vaniljesaus. 


Slutten av august har vært ellers vært hektisk for oss. Vi har hatt en litt knirkete tilvenning i ny barnehage. Det er ikke vært bare, bare å skulle gå fra en strålende familiebarnehage der alt har vært såre vel, til å bli ett av ca 90 barn i en stor kommunal barnehage. Alt har vært nytt, fremmed og skummelt - for både liten og stor;) Det har blitt mye tårer på Linus, og tøffe morgener, men nå ser det ut til at vi er over verste kneika. 

På begynnelsen av uka ble også far i heimen operert for prolaps i krosryggen. Etter to og et halvt år med smerter så håper vi den var vellykket. 

Jeg har også fått vite at jeg har fått plass på et rehabiliteringssenter her på østlandet denne høsten, for å begynne å trene opp rygg- og nakkemuskler. 
Har nå vært sykemeldt i et halvt år, og håper et slikt opphold kan vær et skritt tilbake mot arbeidslivet og et skritt mot en tilværelse med 
mindre migrene og smerter. 

Det blir spennende for gutta å styre hjemme i 4 uker aleine!! Og litt skummelt å tenke på at jeg skal være "aleine" også - men jeg får besøk av dem!!







God ukestart til alle som titter innom!!

Kristin



fredag 17. august 2012

Memory på gamlemåten | DIY for barn

Memory og andre spill på I-pad er vel og bra i ny og ne for Linus - 
og andre barn - men jeg ser at det er ikke alle spillferdigheter 
man lærer ved å spille på en I-pad.

For en stund siden kjøpte jeg blanke memory-kort på Tiger (TGR) i Oslo, og i går satt vi oss ned og laget eget godt gammeldags memoryspill - du vet, sånn kortspill der man snur to og to kort i håp om å finne par. 

Linus fikk to brett med like klistremerker med det som er favoritten for tiden - nemlig Dora, og klarte selv å klistre på kortene. Etterpå lekte vi memory. På I-paden går det strålende, fordi kortene ligger i ro, og spillet legger begrensninger på hvor mange kort han kan snu om gangen. 
Spillet snur også kortene tilbake etterpå. Han trener hukommelsen, 
men ikke så mye motorikk og tålmodighet.

Å gjøre dette med vanlige kort er mye vanskeligere for en treåring. Kortene sklir litt rundt på bordet når man rører ved dem, og det er i allefall vanskelig å bare snu to om gangen. MEN han syns det var moro, og har lekt med dem i dag også. Så litt motoriske ferdigheter og tålmodighet må øves på gamlemåten, I-paden dekker ikke alt ;)

 En litt enklere variant er å legge halvparten av kortene i en liten pose, eske eller skål og trekke ett og ett og finne "parkortet" på bordplaten. 

Tusen takk for koselige kommentarer på oldemorsteppet under. 
Jeg driver å pusler med en førstehjelps-DIY på oldemorsruter, vi får se
om det blir noe av. 

Ha en god helg alle sammen!

Kristin.


torsdag 16. august 2012

Heklet barselgave | Oldemorsruter

Naboene fikk bebis fo litt siden og jeg har overrasket meg selv (og et par andre) ved å hekle et helt vognteppe. Tidligere har jeg ikke skjønt bæret av oppskriften på oldemorsrutene, men ved hjelp av en engelsk viedeo på You-tube, pauseknapp og en norsk oppskrift ved siden av så klarte jeg å knekke heklekoden!! Og i løpet av noen varme solfine julidager 
på vestlandet var teppet ferdig!


Jeg har heklet en gigantisk oldemorsrute, i stedet for mange små som settes sammen - man gjør det som er overkommelig når man er nybegynner ;)
Teppet er forøvrig heklet i" Smart superwash" fra 
Sandnes garn på pinne nr. 3,5.


Gave og scrappet kort falt i smak, og en stolt Linus fikk holde den nydelige, lille naboen vår på barselvisitten. Så nå er det opp en trapp og inn en dør når jeg blir litt babysjuk og trenger baby-kos!!

Ha en fin dag dere!! 

Kristin


onsdag 1. august 2012

Glafarge og gladgutt

Selv om sola har glimret med sitt frafær mange og lange dager 
denne sommeren, så er humøret på topp hos Linus. Og selv om mor 
kan bli litt værsyk og smågretten, så er guttungen glad og 
fornøyd med feriedager hjemme. 


Vi leker inne, sykler ute, unner oss is så snart sola titter litt frem og besøker innimellom barnehagen han skal begynne i om et par uker. 
Greit å ha vært innom før det blir helt på ordentlig. Det er stor overgang fra familiebarnehage til en stor kommunal en med nærmere 80 barn.

 Og så gleder vi oss til ferietur til Sverige og Danmark 
om en halv ukes tid. 


Inne lyser gule innslag opp i tilværelsen, og bloggelysten min er på vei tilbake. 
Gult er virkelig en gladfarge og en favoritt denne sommeren, og preger både  
garderoben min og stua vår akkurat nå. 


Begynt å jobbe igjen, eller har du fremdeles ferie?
Ha uansett en fin dag!

Stor stas med mammas gamle Panama-hatt fra KeyWest og sko.




Kristin
Related Posts with Thumbnails